Sen eller tidlig overgangsalder? Spør din mor

Hvor gammel du er når du kommer i overgangsalderen bestemmes i stor grad av genene dine og hvorvidt du røyker. Hvor sterke hetetokter du får er også arvelig betinget, og stress kan forverre plagene. Det finnes behandling som lindrer – uten østrogen

Gjennomsnittlig alder i Norge for kvinnens menopause (siste menstruasjon) er 53 år. Tidspunktet for en kvinnes overgangsalder er blant annet arvelig betinget. Dette er vist i flere studier.

Sen eller tidlig overgangsalder?

Overgangsalderens symptomer kan komme gradvis og vare i alt fra noen få år til over 10 år. Det eneste som kan tidfestes nøyaktig er tidspunktet for den siste menstruasjonen (menopause). Menopausen blir derfor brukt som et mål på hvor tidlig eller sent en kvinne kommer i overgangsalderen.  Studier viser at tidspunktet for en kvinnes menopause har sterk sammenheng med tidspunktet hvor moren hadde sin siste menstruasjon.

Stump røyken og utsett overgangsalderen med inntil to år

I tillegg til arv er det også andre faktorer som spiller inn på tidspunktet for menopausen. I en studie gjort på flere tusen kvinner, ble forholdet mellom kvinnenes alder ved menopause og deres livsstil og demografi undersøkt. Flere amerikanske universiteter var involvert i studien som tyder på at følgende faktorer er assosiert med tidligere menopause:

  • Røyking (Røykere når menopause 1–2 år tidligere enn ikke-røykere.)
  • Lavere utdannelse
  • Tidligere hjertesykdom
  • Være separert/skilt/enke
  • Være arbeidsledig

Spør din mor hvor sterke plager hun hadde

Ikke bare tidspunktet for overgangsalderen arves fra mor til datter. Hvor sterkt man blir plaget (av f.eks. hetetokter og nattesvette) ser også ut til å gå i arv. Derfor kan du spørre din mor også om dette, for å få en idé om hva du har i vente.

Stress og engstelse kan påvirke hetetoktene

Heldigvis har også påvirkelige faktorer betydning for hvordan du har det i overgangsalderen. Stress er én av dem. Engstelse og stress er i stor grad knyttet til hetetokter i overgangsalderen, ifølge en amerikansk studie der 436 kvinner ble fulgt i en periode på seks år. Både graden og hyppigheten av hetetoktene ble påvirket av stress og engstelse.

Hetetokter og nattesvette kan dempes

I tillegg til å redusere stressnivået er det også andre ting du kan gjøre for å ha det bedre i overgangsalderen. Her er noen tips for å lindre hetetokter og nattesvette:

  • Sørge for å få regelmessig mosjon
  • Bruke lettere klær
  • Holde soverommet kjølig om natten
  • Prøve å redusere stress
  • Unngå potensielle triggere, som sterk mat, koffein, røyking og alkohol

Les om det reseptfrie legemidlet Remifemin® mot hetetokter og nattesvette her.

Mange ønsker østrogenfri behandling

Dersom rådene over ikke gir nok lindring mot hetetoktene og nattesvetten, kan man vurdere behandling – med eller uten hormonet østrogen. Mange kvinner kan eller ønsker ikke å bruke hormonbehandling. I Norge finnes kun ett reseptfritt legemiddel mot hetetokter som ikke inneholder noen form for østrogen.

Remifemin fås på alle apotek eller kan bestilles direkte hjem fra Pulsapotek her.

DETTE ER REMIFEMIN®

Remifemin er godkjent av Statens legemiddelverk som et veletablert plantebasert legemiddel mot hetetokter og nattesvette.

Virkestoffet i Remifemin kommer fra rotstokk av klaseormedrue (Cimicifuga racemosa). Remifemin er det Cimicifuga-preparatet det er knyttet flest kliniske studier til (studier om østrogenfri behandling av plager i overgangsalder).

Remifemin fås på alle apotek eller kan bestilles reseptfritt fra PulsApotek her.

 Bilde av Remifemin boks

Remifemin® (Cimicifuga racemosa). Reseptfritt, plantebasert legemiddel. Mot plager i overgangsalderen som hetetokter og svetting. 1 tabl. 2 x daglig. Kun i samråd med lege ved samtidig bruk av østrogener, ved leversykdom eller hormonavhengig kreft. Inneholder laktose. Les pakningsvedlegget før bruk.

Kilder: nhi.no; legeforeningen.no; Steiner et al., Menopause. 2008 Sep–Oct; 15(5): 940–944.; Gold et al., American Journal of Epidemiology 153(9) 2001; Freeman et al., Menopause 12(3) 2005; fhi.no

 

 

Publisert: 8. februar 2017. Sist oppdatert: 31. januar 2018