Forvirret hjerne gir hetetokter

Hetetoktene som kommer i form av rødming, hjertebank og svetting, kjenner vi godt. Men hvorfor oppstår de? Og hva skjer egentlig i hjernen og kroppen under en hetetokt?

Kroppens termostat – hypothalamus

Hetetoktene kommer fordi temperaturreguleringen i kroppen ikke fungerer som den skal. Kroppens termostat, som sørger for at kroppstemperaturen holdes jevn, sitter i hjernen og kalles hypothalamus.

Hjernens normale temperaturregulering

Hypothalamus er den delen av hjernen som regulerer temperaturen i kroppen. Har kroppens temperatur sunket for mye, sender den ut signaler om at nå er det litt for kaldt og vi begynner å fryse. Og blir kroppen for varm, ønsker termostaten å kjøle ned kroppen ved at vi svetter. Hypothalamus kan dog godta en liten temperaturendring i kroppen uten at den verken ber kroppen fryse eller svette.

Temperaturreguleringen i overgangsalderen

Hypothalamus blir påvirket av det reduserte østrogennivået kvinner får i 40–60-årene. Når østrogennivået synker, reagerer ikke termostaten lenger som den pleide å gjøre. I overgangsalderen kan hypothalamus plutselig, og uten at kroppen faktisk blir for varm, gi beskjed om å redusere kroppstemperaturen øyeblikkelig. Dette gjør at signaler blir sendt ut i kroppen, og en hetetokt er i gang uten at kroppen egentlig er for varm.

Hva skjer med kroppen under en hetetokt?

Ved en hetetokt er det hypothalamus som har sendt ut signaler om at kroppen raskt må kjøles ned. Pulsen øker med 7–15 ekstra hjerteslag i minuttet, og blodårene utvider seg. På den måten kan mer blod fraktes ut til huden for å avkjøles der.

Dette oppleves av mange som en rødmende farge på øvre del av kroppen. Svettekjertlene åpner seg også nå. Når svetten fordampes, trengs det energi – og det tas fra huden. Når varme fra huden forsvinner i fordampingen av svette, blir huden, og dermed også blodet i huden, kjølt ned. Det avkjølte blodet pumpes litt ekstra hurtig rundt i kroppen siden hjertet slår raskere, og kroppen blir avkjølt.

Behandling mot hetetokter

En hetetokt kan vare fra bare noen sekunder og opp mot en time. Avhengig av varighet og intensitet, kan hetetokter oppleves som plagsomme, både fysisk og psykisk. En del grep kan du gjøre selv, som å redusere alkoholinntaket, trene og spise sunt. Endret kosthold, og gjerne i kombinasjon med kosttilskudd, kan være til hjelp for noen.

Hvis dette ikke hjelper, kan man vurdere behandling. Østrogenbehandling er mye brukt, men ikke alle kvinner kan eller ønsker å bruke slik hormonbehandling. Det reseptfrie legemidlet Remifemin, f. eks., er helt uten østrogen.

DETTE ER REMIFEMIN®

Remifemin er et reseptfritt legemiddel mot plager i overgangsalderen, som hetetokter og nattesvette. Legemidlet inneholder ingen form for østrogen.

  • Mot hetetokter og nattesvette
  • Klinisk dokumentert effekt
  • Uten østrogen / planteøstrogen

Les om Remifemin og bestilling her

Reseptfritt legemiddel – uten østrogen

Østrogenfri behandling mot svette- og hetetokter i overgangsalderen etterspørres av kvinner over hele verden. Remifemin har siden 2015 vært tilgjengelig i Norge.

Remifemin er et østrogenfritt legemiddel som har vært på markedet siden 70-tallet og har millioner av brukere på verdensbasis. På det norske markedet er Remifemin det eneste reseptfrie legemidlet uten østrogen, mot overgangsplager. Legemidlet har klinisk dokumentert effekt mot hetetokter og nattesvette. Remifemin fås uten resept på alle apotek i Norge, eller det kan bestilles rett hjem.

 

Kilder: helsenorge.no, Store medisinske leksikon (sml.snl.no), Remifemin pakningsvedlegg

Remifemin® (Cimicifuga racemosa). Reseptfritt, plantebasert legemiddel. Mot plager i overgangsalderen som hetetokter og svetting. 1 tabl. 2 x daglig. Kun i samråd med lege ved samtidig bruk av østrogener, ved leversykdom eller hormonavhengig kreft. Inneholder laktose. Les pakningsvedlegget før bruk.

Publisert: 8. november 2016. Sist oppdatert: 25. april 2017