Arkiv

Kategorier

Meta

Visste du at overgangsalderen har ulike faser?

3 kvinner_faser_overgangsalder

Visste du at overgangsalderen har ulike faser?

Kvinnens overgangsalder kan virke som en eneste sammenhengende periode med hetetokter og nattesvette. Men selv om symptomene ofte kan være mer eller mindre uforandret i løpet av overgangsalderen, gjennomgår kvinnekroppen ulike endringer i løpet av denne tiden. Overgangsalderen deles derfor ofte inn i tre stadier eller faser.(1) Hvilken fase er du i?

For å lære om de ulike fasene, er det nødvendig å først forstå hva overgangsalderen egentlig er. Overgangsalderen, eller klimakteriet, er livsfasen da kvinnekroppen trapper ned sin evne til å få barn. Tidspunktet for ufruktbarhet inntreffer ved den aller siste menstruasjonen – også kalt menopausen. Overgangsalderen består av årene før og etter menopausen.

Før menopausen perimenopause

Perioden før menopausen kalles perimenopausen. Perimenopause inntreffer vanligvis i slutten av 40-årene, 3–5 år før menopausen. Denne fasen kjennetegnes ved at hormonnivåene begynner å falle og at menstruasjonen kan bli uregelmessig. I tillegg kan man få de første symptomene på overgangsalder, som:1

  • hetetokter
  • nattesvette
  • søvnproblemer
  • forhøyet puls
  • endringer i humøret (irritabilitet, nedstemthet, etc.)
  • tørr skjede eller ubehag ved samleie
  • problemer med urinveiene

Menopause

Menopausen, inntreffer normalt i 45–55-årsalderen. Gjennomsnittsalderen er 52 år for ikke-røykere og 50 år for røykere.2 I menopausen slutter eggstokkene å produsere østrogen og menstruasjonen opphører. Det er derfor ikke mulig å bli gravid og tiden som fertil kvinne er over.

De uregelmessige menstruasjonsblødningene i perimenopausen gjør at tidspunktet for menopausen først kan fastsettes med sikkerhet etter 12 blødningsfrie måneder. Man kan altså ikke vite om man har nådd menopause før et år etterpå, når man alt er 12 måneder inne i den siste fasen av overgangsalderen – post menopause.3

Etter menopause postmenopause

Overgangsplagene kan øke etter menopause. Av kvinner som er i postmenopause vil 80–85 % få hetetokter og 30 % vil oppleve dem som særlig plagsomme. Hetetoktene forsvinner for de fleste innen fem år, men for ca. 10 % vil hetetoktene vedvare i minst 10 år.3 Heldigvis finnes det behandling for å redusere hetetoktene.

Tiltak mot og behandling av hetetokter og svetting

Det finnes flere typer behandling mot overgangsplager som hetetokter og nattesvette og mye kan du gjøre selv for å redusere plagene. Du kan blant annet sørge for god lufting, drikke kaldt vann eller kle av deg noen plagg når du kjenner at en hetetokt er på vei.

Er du blant dem som ikke får nok lindring ved egne tiltak og heller ikke kan eller ønsker å bruke hormoner, kan du prøve det reseptfrie legemidlet Remifemin. Dette legemidlet motvirker hetetokter og nattesvette i alle faser av overgangsalderen og er helt uten østrogen. Remifemin fås på alle apotek eller kan bestilles rett hjem fra apotek her.4

DETTE ER REMIFEMIN®

– Norges eneste reseptfrie legemiddel mot  hetetokter, uten østrogen.

Remifemin er godkjent av Statens legemiddelverk som et veletablert plantebasert legemiddel. Klinisk dokumentert effekt på  plager i overgangsalderen, som hetetokter og nattesvette. Legemidlet inneholder verken østrogen eller planteøstrogen.4

  • Mot hetetokter og nattesvette
  • Klinisk dokumentert effekt
  • Uten østrogen

Les mer eller bestill Remifemin rett hjem fra apotek her:

 

Kilder:

  1. Womans’s Health Research Institute: http://menopause.northwestern.edu/content/stages-menopause
  2. Store medisinske leksikon, menopause: https://sml.snl.no/menopause
  3. Legeforeningen http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-i-gynekologi-2015/Klimakteriet/
  4. Remifemin pakningsvedlegg

Remifemin® klaseormedrue 2,5 mg. Tablett. Plantebasert legemiddel mot plager i overgangsalderen som hetetokter og svetting. 1 tabl. 2 x daglig. Anbefales ikke for gravide og ammende. Kun i samråd med lege ved samtidig bruk av østrogener, ved leversykdom eller hormonavhengig kreft. Behandling stoppes ved tegn til leverskade. Kontakt lege ved vaginalblødning. Inneholder laktose. Les pakningsvedlegget før bruk. Basert på SPC sist endret: 24.03.2015 

Publisert 24. september 2018
Sist oppdatert 7. juli 2021

Disse sidene er ment for helsepersonell